Selv om hjerneatrofi kan forekomme i alle aldre, fra ung til gammel, er det vanligst hos personer over 40. Medisinsk forskning og vitenskap mener ofte at skader, slag eller en naturlig aldringsprosess er det som fører til denne krympingen av hjernen. Det er ikke helt riktig. Sannheten er at hovedårsaken til at hjernen atrofierer, er at hjernecellene ikke klarer å ta opp tilstrekkelig med sukker og gjenoppbygge glykogenreservene som skal opprettholde hjernevevet.
Hjernevev bygges av glykogen
Bindevevet i hjernen består i hovedsak av glykogen (lagret glukose). Glukose er ikke bare maten til hjernecellene – det er også fødemiljøet deres. En hjernecelle trenger et miljø med rikelig tilgjengelig sukker for å kunne dannes. Derfor betyr atrofi i ethvert område av hjernen at det foregår en glukosemangel.
Når glukosen uteblir
Hvis sukker ikke kommer inn i hjernecellene for å fø dem, opprettholde dem og fylle dem opp igjen, betyr det at glukoselageret minker. Som et resultat begynner hjernecellene å avta i størrelse og dør til slutt raskt.
Insulinresistens i hjernen
Ofte skaper år og atter år med et høyt fett- og proteininntak insulinresistens i hjernen – fett blokkerer sukker fra å komme inn i hjernecellene. Vi trenger ikke å ha diabetes for at denne spesifikke typen insulinresistens skal oppstå.
Næringsstoffer følger sukkeret
Når hjernen ikke får glukosen den trenger, betyr det også at den frarøves vitaminer, mineraler, antioksidanter, fytokjemiske forbindelser, oksygen og andre næringsstoffer som naturlig sukker leverer til hjernen. Næringsstoffer og sukker kommer inn i hjernen som én enhet, og fett kan ikke levere disse næringsstoffene. Så når det dyrebare glukosen hindres i å bli brukt i hjernen, blir også andre dyrebare byggesteiner det, noe som bidrar ytterligere til hjerneatrofi.
