Jeg kan ikke vente med å fortelle ham hvor mye bøkene hans har hjulpet og helbredet familien min og reddet livet til familien min.
Jeg mener, fra mammas osteoporose til hjertet hennes, til stefaren min … Du vet, den store bølla, begynner på «C» og rimer ikke på «punt», selv om det er en skikkelig punt.
Men ja, den store bølla. Ja. Vi har kjempet den gode kampen.
Og uten helbredelsen fra mat og uten å vite hva vi skal bruke, eller hva vi skal spise, hva vi skal drikke, hva vi skal få i oss, ville vi ikke vært der vi er nå.
Så jeg kan bare ikke vente med å klemme Anthony og bare si takk. Jeg vet jeg kommer til å gråte. Mamma og jeg kommer til å trenge noen pakker med Kleenex.
Det andre er at det blir bare meg og mamma hele dagen i dag. Du vet, sprellene som er i ferd med å dukke opp i feeden din. Det kommer til å bli så gøy.
Jeg håper dere får en fin tirsdag. Få noen til å smile. Adios.
