Millioner av mennesker med kronisk sykdom lever med en eller annen grad av uoppdaget eller udiagnostisert hjernebetennelse. Det finnes tre hovedtyper av hjernebetennelse.
Type 1: Hjernebetennelse etter en skade
Den første er den letteste å identifisere, og det er den typen helsevesenet faktisk har en tendens til å anerkjenne: følgen av en skade. Enten du slår hodet i en ulykke eller opplever et hodetraume, kan hjernen bli betent på kort eller lang sikt, avhengig av alvorlighetsgraden av den indre skaden.
Type 2: Betennelse som vedvarer etter en hodeskade
Den andre typen hjernebetennelse kan virke mer mystisk. Her holder symptomene seg ved lenge etter at personen forventes å være frisk etter en hodeskade. Hjernebetennelsen vedvarer og blir kronisk. Dette er et tegn på at det finnes et virus i kroppen eller til og med i hjernen, og at viruset utnytter den sårbare tilstanden hjernen er i. Når en skade påvirker nerver ved å svekke dem, blir nervene mer følsomme, noe som blottlegger hårene på nerverøttene, særlig i hjernestammen, og nervene kan lett trigges av et virus som produserer neurotoxiner – enten det skjer i hjernen, i nærheten av hjernen eller et annet sted i kroppen.
Type 3: Virus som skaper hjernebetennelse uten en forutgående skade
Den tredje typen hjernebetennelse er når et virus skaper hjernebetennelse uten at en innledende skade er utløseren. I sjeldne tilfeller fester virus seg til nerver i nærheten av eller til og med inne i hjernen, inkludert hjernestammen. Virusene som gjør dette, er vanligvis uoppdagede varianter og mutasjoner av herpetiske virus som HHV-6, EBV, shingles og herpes simplex 1 eller 2, og normalt må det være et svekket immunforsvar og en forhøyet belastning av tunge, giftige metaller samtidig for at et virus skal bli tilstrekkelig oppmuntret til å slå seg ned i hjerneområdet. Direkte virusinfeksjon av hjernen vil ofte føre til at hjernen blir så betent at personen får et akutt anfall av encefalitt, noe som fører til sykehusinnleggelse for viral encefalitt.
Nevrotoxiner fra virus andre steder i kroppen
I de fleste tilfeller er det et virus i en annen del av kroppen som på avstand forårsaker en mildere, mystisk, kronisk hjernebetennelse. Mange mennesker lever dag for dag med en kronisk, lavgradig virusmengde.
Når en mutert stamme av et virus som EBV, shingles eller HHV-6 slår leir i et organ eller en kjertel som leveren, milten eller skjoldbruskkjertelen, begynner viruset å frigjøre neurotoxiner som reiser rundt i hele kroppen. Hvis viruset trives, frigjøres store mengder neurotoxiner til blodet, og derfra kan de komme inn i hjernen og forurense den, noe som skaper et mildt nivå av hjernebetennelse som ikke kan påvises. Dette er den typen hjernebetennelse som mennesker med kronisk sykdom så ofte opplever uten å få en diagnose.
Symptomer på hjernebetennelse utløst av virusneurotoxiner
Mange mennesker er sensitive for virale neurotoxiner, allergiske mot dem, og utvikler prikking, nummenhet, hodepine, svimmelhet, svakhet i armer og bein, unormal sensitivitet for varme eller kulde, vansker med å håndtere en varm og fuktig dag eller med å bli utsatt for kulde for lenge, trøtthet selv etter nok søvn, utmattelse eller til og med alvorlig utmattelse, som jeg kaller nevrologisk utmattelse (se «ME/CFS»). Når disse symptomene på hjernebetennelse utløst av virusneurotoxiner er invalidiserende, er det vanligvis et resultat av at mer enn ett herpetisk virus sitter inne i leveren eller til og med milten. Det kan for eksempel være to varianter av EBV, én eller to varianter av shingles, herpes simplex 1 eller 2 og HHV-6 på én gang – sammen med et svekket immunforsvar og mye pesticider, herbicider, fungicider, kjemiske duftstoffer, egg, meieriprodukter og gluten i kroppens systemer, som alle tjener som drivstoff for viruset.
Tunge metaller spiller også en rolle
Tunge, giftige metaller må vanligvis også være til stede for at noen skal utvikle hjernebetennelse fra en kronisk virusinfeksjon et annet sted i kroppen. Tunge, giftige metaller skaper en spesiell type neurotoksin som er spesielt betennelsesfremkallende for sentralnervesystemet.
