Jeg skal prøve å forklare så godt jeg kan, for det meste er egentlig uforklarlig.
Repost fra @ellena_alexandraa
Bakgrunn
Jeg har mye sjelelig/åndelig og psykisk traume, og i tillegg fysiske ALS-symptomer og andre symptomer … Jeg var syk i årevis, og nå er jeg i heling takket være MM-informasjonen.
Dagen med light blast var ikke enkel for meg. Symptomene ble verre, og det emosjonelle ble enda verre – i ukevis hadde jeg tankekjør og sto i konflikt med en av mine nærmeste, noe som la enorm belastning på kroppen, sinnet og binyrene. I ukevis hadde jeg kraftig influensa og hovne lymfeknuter på halsen. Som alltid hopet alt seg opp, det ene oppå det andre.
Opplevelsen
Da Anthony begynte å snakke, følte jeg at han satt ved siden av meg, holdt hånden min og sa: jeg kjenner deg, jeg kjenner historien din, og jeg ser deg. Jeg kjente også nærværet av Spirit. Jeg kan ikke forklare det, men jeg er sikker på at mange kan kjenne seg igjen i denne guddommelige opplevelsen som skjedde i går.
Jeg visste at Spirit of Compassion så meg, og jeg visste at han hadde noe ingen noen gang hadde hatt for meg – medfølelse. Jeg ble sett! Jeg ble hørt! Jeg var ikke alene! Jeg var elsket, forstått og tatt vare på.
Noe skjedde, noe forskjøv seg, og tårene rant og jeg klarte ikke stoppe dem. Det var ikke tårer av lidelse, det var tårer av … alt … alle følelser. Det var som om livet mitt passerte revy for øynene mine, og jeg kjente en så dyp medfølelse og en så dyp kjærlighet til meg selv. Jeg ville slippe ut. Det var ikke engang noe jeg ønsket – det skjedde av seg selv.
Lyset
Da lyset gikk gjennom meg første gang, kjente jeg noe, men på et åndelig/sjelelig plan. De neste gangene kjente jeg det i halsen og brystet. Jeg visste at jeg var blokkert. Det hadde jeg alltid vært. Siste gang lyset kom, følte jeg at en engel klemte meg. Jeg følte at biter av sjelen min festet seg tilbake, jeg kjente lys i hendene mine. Jeg trengte at det var i hendene mine. Jeg ba om det.
Morgenen etter
Da jeg reiste meg fra sengen, følte jeg meg litt bedøvet … litt beruset, men ikke på en dårlig måte, tror jeg. Jeg følte meg lett og ren. Jeg visste at kroppen og sjelen min hadde fått dyp heling. Jeg sov godt.
Neste morgen våknet jeg, og hendene mine var bedre, symptomene avtok. De hovne lymfeknutene jeg hadde hatt i to uker, forsvant. Den kraftige sårheten i halsen som jeg hadde hatt i ukevis, forsvant, og den nesten uavbrutte tankepraten og det emosjonelle traumet bleknet bort. I tillegg føler jeg at noe negativ energi som jaget meg, ble ryddet bort – kanskje var det karma, kanskje var det demoner, kanskje bare energi. Det spilte ingen rolle. Det var borte. Lyset ryddet opp i alt.
Jeg føler meg gjenfødt.
Takknemlighet
Jeg er så takknemlig, Anthony og Spirit – ord kan ikke beskrive det. Evig takknemlig! For alltid i hjertet mitt! For alltid Light Warrior! Anthony, Spirit – dere ga meg livet mitt tilbake. Dere ga meg selvtilliten tilbake, og framfor alt: sjelen min!!! TAKK!!!!
Light Heart!
