Når noen får influensa eller covid, kan immunforsvaret svekkes, og det åpner for at andre virus – som Epstein-Barr – kan få fotfeste.
Influensa som utløser
Det finnes mange ulike varianter av influensa. Noen er milde, andre alvorlige. Hvis den samme alvorlige influensaen rammer en gruppe mennesker, vil de som allerede har virusutløste symptomer eller tilstander (enten de vet om dem eller ikke) sannsynligvis få en vanskeligere vei tilbake – med mindre de har den rette forståelsen av hva som er kilden til de underliggende helseplagene, og de rette verktøyene til å håndtere det hele.
EBV og helvetesild er de to vanligste virusene som blir trigget av en kraftig influensa. Når de først er trigget, kan virale tilstander og symptomer få fotfeste, som Lyme, CFS, fibromyalgi, hjerne-tåke, kribling og nummenhet, svakhet i lemmene, depresjon og angst. For noen var disse symptomene og tilstandene fra EBV eller andre virus noe de allerede hadde, og influensaen utløste dem enten på nytt eller kraftigere. For andre var disse symptomene eller tilstandene i ferd med å utvikle seg inne i kroppen og hadde ennå ikke kommet til overflaten – før influensaen utløste dem. Dette var mennesker som var på kanten av en lavgradig kronisk virusinfeksjon. Samtidig kan vennen din ha fått den samme influensaen og etter 10 dager vært tilbake i livet sitt igjen, uten å tenke mer på det.
Covid er en enda kraftigere utløser
Covid er en enda kraftigere utløser. Dette er en stor kilde til forvirring. Mange tror at covid i seg selv er grunnen til at de sliter med nye kroniske symptomer. Hvis noen utvikler pusteplager som blir kroniske fordi covid skadet lungene deres, er det en følge av covid. Noen kan også ha en langsom bedring hvis covid ga dem høy feber over lang tid. Men de fleste varige problemene folk opplever etter covid, er ikke covid lenger. Det er problemer som allerede fantes eller var usynlige, og som ble trigget av covid – kroniske symptomer som personen uansett ville ha utviklet på grunn av virusaktivitet som allerede var i kroppen. Det satte i gang framtidige symptomer og tilstander tidligere i livet, i stedet for å vente 20 år eller mer på at de skulle dukke opp.
