Det er en utbredt oppfatning at sukker er den viktigste årsaken til diabetes, og dette har ført til anbefalinger om å spise lavkarbokost og unngå sukker for enhver pris – også frukt. Sukker og usunne karbohydrater fra for eksempel bakverk, kaker, kjeks, smultringer og godteri er faktisk dårlig for oss og bør unngås. Men kroppen vår trenger sunne karbohydrater for å fungere, og dem finner vi i mat som butternut squash, søtpotet, gulrot, linser, svarte bønner, bær, epler og annen frukt.
Når vi spiser karbohydrater (uansett kilde), bryter kroppen dem ned til glukose (blodsukker), som blir drivstoffet som holder oss i gang – og holder oss i live. Når glukosenivået stiger, skiller bukspyttkjertelen ut hormonet insulin. Insulin hjelper glukosen ut av blodbanen og inn i cellene, der den kan brukes til energi, og det holder blodsukkeret stabilt. Men denne prosessen kan gå galt hvis bukspyttkjertelen ikke klarer å produsere nok insulin, eller hvis noen av cellene dine slutter å reagere på insulin – det kalles insulinresistens. I begge tilfeller forblir blodsukkernivået forhøyet, og du risikerer å utvikle type 2-diabetes.
Fettets rolle
I motsetning til hva mange tror, er det ett forhold som i mye større grad enn sunne karbohydrater som dem vi nettopp nevnte, kan gi deg risiko for insulinresistens og diabetes: et fettrikt kosthold. Det er flere grunner til dette. For det første belaster høye fettnivåer i blodet leveren, bukspyttkjertelen og binyrene kraftig – organer som samarbeider om å styre blodsukkernivået ditt. Leveren må ta byrden med å bearbeide fettet du spiser, så et fettrikt kosthold kan gjøre leveren treg og ute av stand til å lagre og frigjøre glukose slik den skal. Overskuddsfett belaster også bukspyttkjertelen, fordi den må skille ut enzymer som hjelper fordøyelsen av fett.
I tillegg: når fettnivået i blodet er høyt, oversvømmer binyrene kroppen med adrenalin. Selv om dette øker fordøyelsesstyrken og hjelper fettet gjennom systemet, kan overskudd av adrenalin slite ned bukspyttkjertelen og redusere evnen til å produsere nok insulin til å holde glukosenivået i sjakk. Til slutt: høye fettnivåer i blodet kan hindre glukose i å komme inn i cellene. Dette betyr ikke at all fett, heller ikke sunne fettsorter som nøtter, frø og avokado, er dårlig for oss og må fjernes helt.
Slik reduserer du fettinntaket
Uansett hvilket kosthold du velger, er det bare mengden fett som må modereres, slik at du unngår altfor høye fettnivåer i blodet når du har prediabetes eller type 2-diabetes. For eksempel: hvis du spiser vegansk, reduserer du mengden fett du får i deg fra nøtter, nøttesmør, frø, oljer, avokado og lignende. Er du ovo-lakto-vegetarianer, trapper du ned på egg, meieriprodukter, nøtter, frø, oljer, avokado og lignende. Inneholder kostholdet ditt animalsk protein, kutter du ned til én porsjon kjøtt om dagen (selv magert kjøtt inneholder en god del fett).
Å trappe ned fettinntaket på denne måten avlaster bukspyttkjertelen, leveren og binyrene, og det bidrar i stor grad til å forebygge og/eller bli frisk fra diabetes. Velger du likevel å holde på et fettrikt kosthold (noe som kan normalisere A1C-verdiene dine på kort sikt), blir det ekstra viktig å begrense karbohydratinntaket, siden et kosthold som er rikt på både fett og karbohydrater belaster kroppens systemer enda mer. Til syvende og sist vil det å redusere fettet i kosten og inkludere sunne karbohydrater av typen nevnt ovenfor gi deg den beste sjansen til å bli frisk fra diabetes, og til å holde A1C-nivået i et sunt område på en mer varig basis.
Adrenalinets rolle
En forløper til type 2-diabetes er hypoglykemi (når glukosenivået faller under det normale), som skyldes en stillestående, treg, overbelastet eller svekket lever og binyrer som ikke fungerer som de skal. Faktisk begynner både type 2-diabetes og hypoglykemi vanligvis med binyrer som ikke fungerer. Når du opplever kronisk stress, for eksempel, skiller binyrene ut store mengder adrenalin, noe som er svært skadelig for bukspyttkjertelen. Hypoglykemi kan også oppstå hvis du ikke spiser minst en lett, balansert snack – for eksempel en frukt (for sukker og kalium) og en grønnsak (for natrium) – hver annen time.
Å hoppe over måltider tvinger kroppen til å bruke opp leverens glukoselager, og driver kroppen til å gå på adrenalin, noe som kan skade bukspyttkjertelen og føre til insulinresistens. For lite adrenalin kan også svekke bukspyttkjertelen, fordi den da må jobbe overtid for å kompensere. Binyretretthet, der ustabile binyrer veksler mellom å produsere for mye og for lite adrenalin, kan også skade bukspyttkjertelen når den prøver å kompensere for tørkeperioder med adrenalin og deretter blir svidd av flommene.
Helende matvarer
I tillegg til å trappe ned fettinntaket er det viktig å få inn sunne karbohydrater i kostholdet. Helende karbohydrater som squash, søtpotet, andre rotgrønnsaker og frukt inneholder næringsstoffer som er helt avgjørende for optimal helse, og når de naturlige sukkerartene i disse sunne karbohydratene er bundet til disse næringsstoffene, skaper de ikke kaos i blodsukkeret slik prosessert sukker gjør.
Ville blåbær, papaya, bjørnebær, epler og bringebær er blant de beste fruktene å spise hvis du har type 2-diabetes eller hypoglykemi. Grønnsaker du bør satse på:
- spinat
- selleri
- spirer
- grønnkål
- asparges
Disse matvarene hjelper med å rense leveren, styrke glukosenivået, støtte bukspyttkjertelen, booste binyrene og stabilisere insulinet. For å holde fettnivået i blodet i sjakk er det best å unngå ost, melk, fløte, smør, egg, prosesserte oljer og all sukker – bortsett fra rå honning og frukt.
Selv om disse anbefalingene går rett imot de konvensjonelle strategiene for å forebygge og håndtere type 2-diabetes, avlaster et fokus på næringsrike frukt og grønnsaker og mindre fett i kosten leveren, bukspyttkjertelen og binyrene. Det hjelper dem å gjøre jobben sin, blant annet å holde blodsukkeret så stabilt som mulig. Bli venn med sunne karbohydrater og frukt, skjær ned på fettinntaket, og ta tilbake det sunne livet du er ment å leve!
