Hvordan blodpropper dannes
Én årsak til slag er at en fremmed inntrenger kommer inn i kroppen – som oftest et patogen. Det kan også være et toksin eller et giftig stoff. Hvis inntrengeren, for eksempel et virus eller en type bakterie, kommer inn i kroppen gjennom munnen eller lungene, er sjansene for at den forårsaker slag minimale. Det vanligste er at inntrengeren bak et slag kommer inn gjennom huden, forbi Derm og direkte inn i blodbanen.
Hvite blodceller prøver å angripe og ødelegge inntrengeren, slik at den ikke formerer seg og skaper en infeksjon. Den giftige inntrengeren lar seg ikke lett ødelegge av hvite blodceller, og kampen fortsetter. Flere hvite blodceller prøver å komme til unnsetning, og til slutt omringer en svært stor gruppe hvite blodceller inntrengeren og danner en blodpropp. Størrelsen og lengden på blodproppen bestemmes av mengden toksin. Hvis denne proppdannelsen ikke løses før klumpen av hvite blodceller rundt inntrengeren når hjernen, er muligheten for slag mye større. Når gruppen av hvite blodceller rundt inntrengeren når mindre blodkar inne i hjernen, kan det oppstå en opphopning, og vi kan få et slag – fra mildt til alvorligere. Eller hvis blodproppen blokkerer eller fyller hele lengden av en arterie, kan et slag eller hjerteinfarkt oppstå.
Virusinfeksjoner og milde slag
Virusinfeksjoner kan forårsake milde slag. Dette er virusinfeksjoner som ikke blir kontrollert tidlig nok av immunforsvaret ditt. Disse virusene unnslipper immunforsvaret og holder seg aktive i kroppen i mange år. Virus som EBV kan også forårsake Guillain-Barré-syndrom, som i mange alvorlige tilfeller kan ligne et slag. Eller noen kan ha en kombinasjon: et viralt slag pluss en annen tilstand forårsaket av viruset. Hvis immunforsvaret er kronisk lavt og virusmengden er høy, er sjansen stor for at viruset (eller virusene) finner veien til hjernen, fordi viruset har sneket seg forbi immunforsvaret. Det kan gi ME/CFS, betennelse i hjernen og encefalitt – som, hvis det er kronisk i for mange år, kan føre til slag etter hvert som hjernen eldes. Når vi eldes, krymper hjernevev og blodkar.
Stress, oksygen og blodfett
Vi tenker ofte at stress forårsaker slag. Det vi ikke er klar over, er at stress senker immunforsvaret vårt, og dermed får en patogen infeksjon mulighet til å skape et slag. Blodkar trekker seg sammen inne i hjernen når vi er sinte eller under enormt stress. Likevel kreves det at noen er mottakelig for andre problemer – som lavgradige virusinfeksjoner, giftige tungmetaller, kronisk dehydrering over lang tid og et kosthold med mye fett – for å skape grunnlaget for et slag. Vedvarende høyt fettinnhold i blodet betyr at mindre oksygen når hjernen, og når blodet blir tykt, beveger det seg langsommere gjennom hjernens blodkar. Dette legger grunnlaget for andre problemer. Jo lavere oksygennivået i hjernens blod er, jo høyere prosentsjanse er det for at et virus trives, fordi det er mindre oksygen til å holde immunforsvaret sterkt. Hvite blodceller trenger oksygen for å overleve og holde virus ute av hjernen. Mye fett i blodet skaper også et surt miljø, siden fett er surt. Sammen med innsnevringen i blodkarene som følger av høyt stress, sinne, bekymring og frykt – pluss kronisk dehydrering fra høyt saltinntak og kaffeinntak og for lite frukt, grønne bladvekster, urter, juice eller vann i kostholdet – lar dette sure miljøet områder i hjernen som allerede har arrvev fra giftige tungmetaller, kjemiske toksiner, legemidler, følelsesmessige sår eller MSG-avleiringer bli mer sårbare. Som et resultat øker sjansen for at når en lavgradig virusinfeksjon først inntreffer – til og med influensa eller COVID, for eksempel – kan den føre til TIA eller slag. I noen tilfeller kan også plakkavleiringer som løsner i blodkarene forårsake slag.
