Folk skal aldri klandres for at de strever med å mestre livet. Det som egentlig skjer, er et sensitivt sentralnervesystem og nevrotransmittere som er svekket. Personen er ikke svak. Du kan være den sterkeste personen med den sterkeste viljen, ånden, personligheten og naturen – og når nevrotransmitterne påvirkes på en eller annen måte, blir det vanskelig å håndtere noen av livets utfordringer. Nevrotransmitterforstyrrelser er vanlige for alle som lever med ME/CFS eller en hvilken som helst form av autoimmun tilstand. Giftig tungmetallbelastning og virusbelastning skaper til sammen store mengder nevrotoksiner, som svekker nevrotransmitterne. Når dette kombineres med binyreproblemer og andre symptomer, kan det være vanskelig å mestre enhver ekstra stressfaktor som kommer din vei.
Du trenger ikke en diagnose for å ha det vanskelig
Ikke at du trenger å få en diagnose for å ha problemer med å mestre. Giftige tungmetaller i de områdene av hjernen som hjelper oss å bearbeide følelsesmessig informasjon og holde balansen når vi navigerer i utfordringer, kan gjøre vanskelige tider i livet enda vanskeligere. Tungmetaller demper og hemmer nevrotransmitteraktiviteten. Det kan få noen til å trekke seg tilbake eller utsette ting i en tid med følelsesmessig stress, noe som kan føre til at de ikke føler seg i stand til å se på et dokument de skal se på, kontakte noen de skal kontakte, eller generelt «håndtere» ting.
Når ett område av livet svikter
Det finnes også tilfeller der noen kan være svært dyktige, med utrolig pågangsmot, på ett område av livet, og likevel ha et følelsesmessig sårpunkt eller en sårskade med en PTSD-lomme. Tenk deg en toppidrettsutøver med en sterk personlighet, for eksempel, som står opp tidlig hver morgen for å løpe tre mil, og likevel: du bringer på bane et bestemt tema, og de klarer ikke å mestre det. Nok en gang kommer det av tungmetaller i visse områder av hjernen som skaper små blokker. Det skjer spesielt hvis noen har et følelsesmessig sår rundt temaet. Tungmetaller og følelsesmessige sår kan klynge seg sammen i hjernen ved en tilfeldighet, og gjør såret eller skaden mye lettere å trigge.
