Over 80 % av oss vil oppleve binyreutmattelse flere ganger i løpet av livet. Det er en epidemi som de fleste ikke aner at eksisterer. De få som er klar over den, forstår ikke helt den bakenforliggende årsaken eller hvordan de skal bli friske av den. Det er ikke overraskende, siden medisinsk vitenskap og forskning fortsatt er i mørket om denne utbredte tilstanden. Det vil gå tiår før vitenskapen begynner å gjenspeile informasjonen jeg deler med deg i dag om hvordan binyrene fungerer. Og selv da vil vitenskapen bare kjenne en del av bildet.
Har du binyreutmattelse?
Hvis binyrene dine fungerer ustabilt, kan noen av symptomene du opplever være svakhet, mangel på energi, konsentrasjonsvansker, at du lett blir forvirret, glemsomhet, problemer med å fullføre enkle oppgaver du tidligere syntes var lette, hes stemme, dårlig fordøyelse, forstoppelse, depresjon, søvnløshet, at du ikke føler deg uthvilt når du våkner, og at du er avhengig av å ta en lur for å komme gjennom dagen. Andre vanlige tegn på binyreutmattelse er å «krasje» midt på formiddagen eller midt på ettermiddagen, å føle seg trøtt hele dagen men mer energisk om kvelden, og å være utslitt om kvelden uten å klare å sovne. Medisinske miljøer er ikke klar over at utmattelse og depresjon etter fødsel ofte er et resultat av binyreutmattelse etter selve fødselsprosessen. Siden 80 % av oss vil oppleve binyreutmattelse, kan den ramme deg også hvis du har noen av disse symptomene.
Utmattede binyrer kan også påvirke andre kjertler og organer, blant annet bukspyttkjertelen, hjertet, leveren, hjernen og sentralnervesystemet. Men hvis du opplever mer alvorlige former for symptomer på binyreutmattelse, kan du ha nevrologisk utmattelse, som skyldes hevelse i sentralnervesystemet som følge av virus som Epstein-Barr og helvetesild. Jeg forklarer også forskjellen mellom binyreutmattelse og nevrologisk utmattelse.
Årsaken til binyreutmattelse
Binyrene er to små klumper med vev i hormonsystemet, plassert rett over nyrene. Det er allment kjent at binyrene står for produksjonen av hormoner som er avgjørende for helsen din, som adrenalin og kortisol. Men det er ennå ikke kjent at binyrene produserer mesteparten av de kvinnelige kjønnshormonene, inkludert østrogen, progesteron og testosteron. Det betyr at binyrehelsen har direkte innvirkning på en kvinnes lyst og evne til å bli gravid.
Det er en vanlig antakelse at binyrene slutter å produsere nok hormoner når de er utmattede. Det er en misforståelse. I virkeligheten varierer binyrenes funksjon med emosjonelt stress, miljøfaktorer og eksisterende helseproblemer i kroppen. På grunn av denne variasjonen kan binyrene svinge mellom å produsere for mye eller for lite hormon. Det er denne svingende atferden som kjennetegner ekte binyreutmattelse.
Medisinske miljøer tror også at begge binyrene blir utmattet i samme takt. Det stemmer ikke. Den ene kjertelen er alltid svakere, sterkere eller mer belastet enn den andre, og det forlenger helbredelsesprosessen. Faktisk har hver binyre sin egen intelligens og er ansvarlig for å produsere hormonblandinger som er spesifikke for situasjonene den håndterer. For eksempel er den venstre binyren først og fremst ansvarlig for å produsere hormonene som trengs når noen har omgangssyke eller matforgiftning. Den høyre binyren er først og fremst ansvarlig for hormonene som trengs når noen er besatt av en hobby eller interesse i livet sitt. I noen situasjoner, som å håndtere en krise eller å bli forelsket, produserer begge binyrene de nødvendige hormonene. Denne viktige informasjonen er ennå ikke oppdaget, og den verken vurderes eller forskes på – og det påvirker evnen vår til å bli friske.
Stressresponsen
Den medfødte intelligensen i kroppen vår gjør at binyrene vet at de skal produsere større mengder av kritiske hormoner som adrenalin når vi er under stress eller opplever sterkt ladede følelsesmessige opplevelser. Disse hormonene gir oss evnen til å komme gjennom utfordringene vi står overfor, som en kortvarig overlevelsesmekanisme. Men hvis stresset vedvarer lenger enn vi er laget for å håndtere, vil binyrene til slutt bli skadet og begynne å oppføre seg ustabilt. Dessverre er kravene til oss i denne moderne tiden større enn noen gang tidligere i historien. Lange perioder med stress er normen snarere enn unntaket, og vi betaler for det med helsen vår.
Det er ikke bare binyrene som blir utmattet av hyppig eller konstant stress. Adrenalinet som strømmer ut fra binyrene – selv om det er nødvendig for overlevelse – er svært surt og etsende av natur, og ligner på mange måter batterisyre som renner gjennom kroppen din. En enkel frigjøring av hormonet er ikke noe problem for kroppen å håndtere når den virkelig er i en kamp-eller-flukt-situasjon, men når adrenalinet gang på gang flommer gjennom systemet på grunn av hyppig eller vedvarende stress, blir det raskt skadelig for hjernen, bukspyttkjertelen, leveren og andre organer og vev.
De mange blandingene av adrenalin
Medisinsk vitenskap og forskning tror i dag at det bare finnes én type adrenalin som produseres av binyrene, men det stemmer ikke. Det er ennå ikke kjent at det faktisk finnes 56 ulike blandinger av adrenalin som produseres og endres i respons på ulike hverdagslige følelser og situasjoner, inkludert å drømme, dusje, trene, bli forelsket, være i en bilulykke, krangle, debattere, synge og til og med lytte.
Tenk på drivstoffblandingene som kreves for at forskjellige kjøretøy skal fungere. En motorsykkel trenger en bestemt blanding av drivstoff og luft til motoren sin, og den er forskjellig fra blandingen som trengs for en liten firehjuls ATV, en buss eller et fly. Mengden drivstoff som trengs varierer også for hvert formål. Når en bil står på tomgang, trenger den en annen mengde drivstoff enn når du trår på gassen for å komme opp en bratt bakke. Slik er det med kroppen også. Den trenger ulike typer og mengder adrenalin for aktivitetene den utfører og utfordringene den står overfor. Binyrene våre har visdommen som skal til for å frigjøre hvilken som helst av de 56 hormonblandingene for å drive oss gjennom de umiddelbare behovene våre.
Epidemien av «adrenication»
Vi kjenner alle til de potensielt ødeleggende effektene av rus- og alkoholavhengighet, men ingen vet at den opprinnelige avhengigheten menneskeheten sto overfor, var avhengigheten av adrenalin selv. Medisinsk vitenskap og forskning er ennå ikke klar over at adrenalin er like avhengighetsskapende som et stoff på narkotikaliste I. Mens det var ganske sjeldent for hundrevis og tusenvis av år siden, er 50 % av oss nå avhengige av adrenalin i den raske, høystressede moderne tiden vi lever i. Det er vårt rusmiddel nummer én.
Som med enhver avhengighet blir vi mer og mer nummen for den jo mer vi handler på den. Over tid trenger vi mer av stoffet for å tilfredsstille avhengigheten. Dette gjelder ikke bare de som elsker adrenalinsport som klatring, strikkhopping eller basehopping. Det gjelder også millioner av oss som sjonglerer kravene fra jobb, barn, partner, husarbeid og omsorg for foreldre, andre familiemedlemmer og venner. For å holde følge med livets rasende tempo er mange av oss i en nesten permanent kamp-eller-flukt-tilstand, og etsende adrenalin strømmer konstant gjennom kroppene våre.
Uten å vite det kan en mor bli avhengig av adrenalinkicket som gjør at hun klarer å holde følge med det utmattende skjemaet sitt, og hun fortsetter å tære på denne dyrebare ressursen igjen og igjen. Den travle lederen kan begynne å stole på adrenalin for å komme seg gjennom dag etter dag med tidlige møter, hoppede lunsjer og sene kveldstimer med arbeid. Men hver gang adrenalinkicket som bærer oss gjennom en aktivitet, glipper, kommer alltid en uunngåelig nedtur, sammen med skadene adrenalinet etterlater seg. Med gjøremålslister som stadig fylles på nytt, er det lett å velge å fortsette med atferden som gir det neste adrenalinkicket, slik at vi kan holde samme tempo. Eller når vi først prøver å slappe av, kan nedturen etter adrenalinkicket føre til at vi holder oss overdrevent travle, slik at vi fortsatt frigjør adrenalin og blir stimulert. Vi kan begynne å glemme hvordan et sunt nivå av adrenalin føles, og bli så vant til følelsen av hormonet som bruser gjennom årene våre at vi blir avhengige av det. Jeg kaller denne selvmedisineringen for «adrenication».
Å komme seg etter binyreutmattelse
Heldigvis er det mulig å bli frisk fra binyreutmattelse og beskytte seg mot å måtte lene seg på adrenalin, når vi først har den rette informasjonen. Men fordi medisinsk vitenskap og forskning ennå ikke har full forståelse av de virkelige årsakene til binyreutmattelse og av adrenalins natur, har folk ikke fått svarene eller hjelpen de trenger. La oss se på de viktigste trinnene for å bedre binyrehelsen.
Beiteteknikken (grazing)
Det finnes trender i dag som tilsier at vi ikke bør spise mellommåltider, eller at det å hoppe over måltider er bra for helsen. Disse misforståelsene fører til enda mer stress på binyrene. Når vi går mer enn halvannen til to timer uten å spise, faller blodsukkeret, og binyrene blir tvunget til å pumpe ut adrenalin og kortisol for å kompensere for mangelen på sukker i blodbanen. Med adrenalins etsende natur og kortisols negative effekter kan binyrene raskt bli overbelastet, med utmattelse, vektøkning, treg lever og andre tilstander og sykdommer som resultat. Den beste spisestrategien vi kan bruke forebyggende og for helbredelse, er å beite hver halvannen til annen time, avhengig av hvor alvorlige binyreutmattelsessymptomene dine er. Hvis du er sengeliggende av utmattelse, kan du trenge å spise hver time. Hvis du er fungerende, men har symptomer du strever med, er det ideelt å spise hver halvannen til annen time.
De beste matvarene å beite på er en balanse av naturlig glukose og matvarer rike på natrium og kalium. Enkle og lettvinte mellommåltider er ideelle ved binyreutmattelse. Du kan fortsatt spise de vanlige måltidene dine, men det er viktig at du ikke sluntrer unna med mellommåltider hver halvannen til annen time heller.
Glukosemettning
Glukosemettning er, i likhet med beiting, en annen nøkkelbit i binyreoppbyggingen. Kroppen vår går først og fremst på glukose, sammen med mineralsalter. Hvis vi venter mer enn halvannen til to timer med å spise, og vi ikke har nok glukosereserver i leveren (det har de fleste ikke), legger vi opp til blodsukkerkrasj som resulterer i hypoglykemi og begynnende insulinresistens, i tillegg til adrenalin- og kortisolresponsene jeg beskrev ovenfor. For å gi oss selv den beste beskyttelsen mot binyreutmattelse og andre tilstander og sykdommer, må vi sørge for å spise rikelig med glukose fra frukt og karbohydratrike grønnsaker, sammen med grønne bladgrønnsaker for mineralsaltene. En ukjent hemmelighet er å drikke 16 oz (ca. 4,7 dl) ren sellerijuice daglig på tom mage. Denne enkle juicen er den kraftigste måten å hjelpe binyrene tilbake til helse på, sammen med å beite på frukt og grønt.
Håp om helbredelse
Utfordringene i livet i dag betyr at stress er en svært reell og ofte uunngåelig del av livene våre. Faktisk har vi mer stress og flere krav rettet mot oss enn noen gang. Men det betyr ikke at vi ikke kan bli friske av binyreutmattelse eller andre stressaktiverte symptomer og tilstander. Vi trenger bare å kjenne den virkelige årsaken til symptomene våre og de riktige trinnene som fremmer helbredelse.
Sannheten er at kroppen din ønsker å bli frisk. Den elsker deg betingelsesløst og arbeider hardt for deg hver dag. Alt du trenger å gjøre, er å gi den verktøyene og ressursene den trenger for å starte helbredelsesprosessen. De enkle tipsene jeg har delt her, gir deg en verktøykasse for helbredelse å arbeide med.
