Dill er en hormonbalanserende urt. Mange av dills fytokjemiske forbindelser og urtantioxidanter trekker mot det endokrine systemet for å styrke og bidra til å regulere endokrine kjertler som er overaktive eller utslitte etter overforbruk.
Slik virker dill på kjertlene
Fytokjemiske forbindelser i dill retter seg mot svekkede binyrer og en underaktiv skjoldbruskkjertel. Den inneholder bestemte næringsstoffer som vi kan kalle anti-kjertelforstyrrere. De går inn i cellene og reduserer utløserreaksjoner inne i disse kjertlene ved å stimulere cellebeskyttende reaksjoner, slik at de endokrine kjertlene ikke svinger radikalt. I stedet blir reguleringen jevnere og mer balansert.
En overarbeidet bukspyttkjertel kan miste evnen til å selvregulere ordentlig og til å produsere insulin på jevnt grunnlag. Kombinasjonen av en utslitt bukspyttkjertel og utslitte binyrer kan ringe i potensielle alarmklokker i sentralnervesystemet som kaller på en umiddelbar helbredelseskrise, der immunceller sendes ut for å forsøke å buffer krisen. Dette kan bety at en person opplever en mengde symptomer, helt til immunsystemet roer symptomene ned og bidrar med litt gjenoppretting og reparasjon.
Dill er en regulator takket være sine fytokjemiske forbindelser, antioxidanter og anti-kjertelforstyrrere. Disse kan nære en svekket bukspyttkjertel, trette binyrer og en betent skjoldbruskkjertel, og la disse kjertlene jevne seg ut og holde på reservene. Dills egenskaper virker best om natten, når du sover, når det endokrine systemet hviler og er skrudd ned.
Fordeler
- Dill bidrar også til å styrke forplantningsorganene og balansere forplantningshormonene.
- Dill er rik på antioxidanter som bare visse urter har. Disse urtantioxidantene bremser aldringsprosessen ved å redusere den generelle degenereringen av de endokrine kjertlene.
- Dill er også nyttig ved avhengighet. Avhengighet livnærer seg på adrenalin. Siden dills egenskaper regulerer binyrene, kan dette gi noen som står overfor en avhengighet, ekstra støtte.
