Leveren – kroppens næringslager
Når en lege forteller deg at du har mangel på visse vitaminer og mineraler, er det hun eller han egentlig burde si: «Leveren din har noen problemer.» Slik leveren din er ment å lagre glukose, er den også ment å lagre hvert eneste vitamin og mineral, samt andre næringsstoffer, slik at kroppen – selv om du ikke får nok av et bestemt næringsstoff i kostholdet ditt akkurat nå – kan tære på reservene som leveren la til side fra en tidligere tid. Hvis du er lav på vitamin D eller B12, eller mangler noe annet vitamin eller mineral, betyr det at leveren bar deg ganske lenge, og at dens livgivende brønn av vitalitet og overflod nå endelig er i ferd med å tørke ut.
Hovedsakelig lagrer leveren de næringsstoffene som mage og tarmer har omdannet under fordøyelsen til former kroppen kan bruke. Det er langt mer involvert enn en kjemisk prosess som gjør A om til B; det er en prosess som tar et gitt næringsstoff, endrer det for en bestemt bruk i kroppen og tilfører det noe – gir det liv – slik at leveren, når tiden er inne for å ta imot næringsstoffene gjennom blodet, kan ta dem til seg. Deretter må de endres nok en gang, denne gangen av leveren, gjennom en kjemisk prosess som forbereder næringsstoffene til korstoget deres, med et beskyttende skjold og en rustning som leveren produserer av bestemte antioksidanter hentet fra visse helbredende frukter. På den måten blir de ikke ødelagt av giftstoffer mens de er på reisen, og heller ikke holdt tilbake for lenge av et overskudd av fett i blodet. Til slutt er næringsstoffene klare til at leveren kan slippe dem ut i blodet, slik at de kan leveres som dyrebare, livsviktige ressurser til organer og vev i hele kroppen – i former de lett kan ta imot.
Leveren som reserveverktøy
Normalt holder leveren på oppgraderte næringsstoffer etter hvert som tarmen leverer dem, og deretter fordeler leveren dem på nytt etter behov, som et reserveverktøy for konvertering. For å holde deg i live overbruker leveren konverteringsmetoden sin, metylering.
Selv med en tarmkanal som virkelig sliter, kompenserer leveren så mye at du ikke oppdager irritabel tarm-syndrom (IBS), SIBO (bakterievekst i tynntarmen), Candida-overvekst, gass eller oppblåsthet – og de er ikke engang på radaren til legen din, fordi leveren maskerer situasjonen med sin assistanse. Når leveren blir presset for langt underveis og blir stagnert, treg eller fettrik – for svekket til å være et reserveverktøy – da begynner fordøyelsesproblemet eller næringsstoffmangelen å vise seg.
Giftstoffer eller næringsstoffer?
En sterk lever er avgjørende for tarmhelsen, av grunner som rekker utover næringsomdanningen. Det handler også om lagring – for jo mer leverens lagringskontoer er mettet og overfylt av giftstoffer som leveren har samlet inn for å redde deg, jo mindre plass har leveren til å lagre vitaminer og mineraler. Organet står ansikt til ansikt med et valg: å opprettholde innhegningen for «atomavfall» for å beskytte kroppen, eller å slippe ut giftene slik at den kan lagre flere vitaminer, mineraler og andre verdifulle materialer som kan hjelpe med å reparere tarmen og resten av kroppen. Så livsviktig næringslagringen enn er: det å redde deg fra giftig materiale vinner. Det er en kritisk, livreddende funksjon i leveren din.
Å ta vare på leveren
Dette dilemmaet er enda en grunn til at det å ta vare på leveren er et av våre høyeste kall: fordi det å redde leveren vår redder den fra dette nesten umulige valget. Hjelper vi leveren vår med å rense ut problemmakerne (de rampete giftstoffene, giftene og patogenene), og beskytter den i tillegg mot unngåelige problemmakere i utgangspunktet, har leveren den plassen den trenger for å støtte oss fullt ut – både med sitt medisinskap for næringslagring og med sin mesterlige avfallshåndtering. Leveren får alt den trenger – og det betyr at vi får alt vi trenger.
